Først var ikke jobb som lærer i mine tanker. Faktisk lo jeg litt av to kamerater som begynte på lærerskolen året etter militæret. Selv visste jeg ikke hva jeg skulle bli. Hvordan blir man forresten noe? Kan man bli noe man ikke er? Spørsmålet var selvfølgelig hva jeg ønsket å jobbe med. Så fikk jeg heller ta med personligheten min og gjøre det beste ut av det.

Årett etter videregående tok jeg et år på medialinje på en folkehgøskule. Samtidig hadde jeg nærradio som hobby. Ønsket om en fremtid i NRK (TV2 var ikke oppfunnet enda) eller jobb som journalist var høyt på ønskelisten. Men ikke så høyt at jeg tok meg jobben med å komme inn på noe utdanning.

Så etter militæret, stod jeg der uten noe å gjøre. Da dukket det opp et tilbud om å jobbe som assistent på en barneskole. Det kom via en bekjent som jobbet på skolen. Dette opplegget ble på en måte en start. Jeg husker en av de første gangene jeg satte meg ned ved siden av en elev og hjalp til med et regnestykke. Da tenkte jeg bare at «dette her kan jeg godt jobbe med i fremtiden».

Så etter et år som assistent, med oppfølging av skoleledelsen og flittig brukt loggbok, så søkte jeg lærerskolen, og kom inn.

Det ble fire flotte år, som de sier. Men da jeg var ferdig der, så var jeg langt fra utlært…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s