Forskning på skole er ofte politisk motivert. Man bestiller en undersøkelse på noe og får svar på denne. Ofte er det ikke de store overblikkene som er viktige, og noen svar lar seg lett manipulere.

Derfor var mange glade da John Hattie laget et sammendrag av millioner av undersøkelser og fant ut hvilke kriterier som skulle til for å lykkes i klasserommet.

Lista er lang, og boka «Visible learning» er tykk. Her står litt mer om denne: http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2093/1/2093_1.pdf

Et poeng som ofte er «misbrukt» i denne sammenhengen er dette:

Færre lærere per elev er ikke viktig

Av de ca. 100 studiene om reduksjon av størrelsen på klasser som er gjennomført, er det ingen som viser at reduksjonen har ført til bedre resultater eller læring. Hattie forklarer dette med at lærere har samme fremgangsmåte i en klasse på 10 elever som de har i en klasse på 30 elever, og at det dermed ikke er noen overraskelse at tiltakene ikke fører frem. Færre elever i klasserommet kan ha betydning hvis man kurser lærerne så de kan dra størst mulig fordel av mindre klasser, men Hattie dokumentere at dette  ikke blir gjort.

Hvis læreren skal ha nytte av mindre grupper, så må han endre måten å undervise på i forhold til gruppestørrelsen. En «dårlig lærer» med 30 elever blir ikke bedre som lærer av å ha 15 elever uten å gjøre noe anderledes.

Dette har blitt tatt tak i. «Gruppestørrelsen har ikke noe å si» har blitt forkortelsen. Det rettferdiggjør store klasser. Det sies ingenting om «Færre elever i klasserommet kan ha betydning hvis man kurser lærerne så de kan dra størst mulig fordel av mindre klasser, men Hattie dokumentere at dette  ikke blir gjort.» Kursing av lærerne kunne hjulpet, men det blir ikke gjort. Hvem har ansvaret for kursing av læreren? Er det læreren selv, eller er det ledelsen? Kanskje til og med den sammen ledelsen som lar klasser bli større uten å gi lærerne mer oppfølging?

Det blir mer og mer viktig å følge med. Hattie sier mye bra, men så lenge folk lar være å lese hele teksten, eller enda verre, bare får den referert, så er det lite verdt.

Utgangspunktet må være at læreren er interessert i å lære elevene mest mulig. Da må læreren også bidra med løsninger for å legge til rette. Ledelsen er ikke lærere. Der har ofte glemt hvordan det var, selv om de ikke forstår det selv. Nå må læreren ta styringen over sin egen jobb.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s