Disseksjon av et leserbrev om skolen.

Disseksjon av et leserbrev.

Nedenfor er det utdrag fra et leserbrev skrevet av André Bråthen fra FpU. Etter litt googling ser han ut til å være høyt i fylket i FrP-ungdom. Han viser sitt engasjement for skolen ved å lage aksjoner for at folk skal kunne kjøpe brus i kantina, ikke måtte gå helt i butikken for det.

Jeg har originalteksten i kursiv, også kommenterer jeg i fet, fordi jeg er så fet…

Ja til verdens beste skole (Sandefjords Blad 9. juli 2013)

Stortingskandidat Martin Torhaug (Ap) går i kjent Ap-stil til angrep på FrP og Høyres skolepolitikk og skremmer med privatskoler og svenske tilstander. Det framstår som Torhaug både har liten kunnskap om den svenske skolen, men også konsekvensene av FrPs skolepolitikk. For det første er det slik at det er veldig lettvint å legge skylden på de svenske privatskolene for Sveriges nedgang i resultater på internasjonale undersøkelser. Faktum er at kun 12 prosent av elevene i den svenske grunnskolen går på privatskoler, det er vanskelig å se at 12 prosent av elevene har veltet et helt skolesystem.

Det som ofte blir trukket frem i denne debatten er faren for at elever skal stå uten skoleplass fordi det startes opp private skoler som egentlig ikke har tenkt å starte opp i det hele tatt. Det er på en måte greit. Men 12 % av elevene utgjør en del tusen, så det blir tullete å bagatellisere det.

Mer sannsynlige grunner kan være endringer som ble gjort i lærerutdanningen på 90-tallet og at mer ansvar for egen læring blant elever har gitt mer passive lærere i Sverige. For det andre er det interessant at Torhaug nevner risikoen for å stå uten skoleplass dersom privatskoler skulle gå konkurs. Ap har tydeligvis ikke fått med seg at alle barn har en lovfestet rett til skoleplass både i grunnskole og i videregående opplæring. Skremselspropagandaen om barn uten skoleplass har derfor ingen realitet i virkeligheten.

Her peker han på den viktige rettigheten til skolegang. Den kommer han tilbake til nedenfor her…

Det er synd å se at Ap velger denne taktikken inn mot et såpass viktig valg. I stedet for å snakke om den offentlige skolen, der nesten alle elever går, velger de å skremme med trusler om at FrP vil rasere det norske utdanningssystemet. Dette og påstander om økte klasseskiller er selvsagt bare tull. Med FrPs skolepolitikk vil det bli økt valgfrihet i skolen, og barn fra fattige familier vil kunne gå på privatskoler. Dette fordi FrP vil likestille privatskoler og offentlige skoler slik at disse får det samme tilskuddet per elev. Privatskoler vil dermed slippe skolepenger, og ikke bare være A-skoler for de rike, slik som i dag under Ap og SV. (min understrekning) 

Her slipper han katta ut av sekken. Private skoler skal få det samme tilskudd per elev som de offentlige. Det betyr at en privat skole skal konkurrere med den offentlige. Elevene blir små pengesekker som skal lokkes til skolen. Hva skjer dersom disse skolene da går konkurs? Han nevnte retten til skolegang. Men dersom pengene er blitt borte i en konkurs, hvem betaler da de nye skolepengene for å få eleven over på en annen skole?

 Et annet interessant punkt Torhaug nevner, er skrytingen av flere lærere i skolen under den rødgrønne regjeringen.

Det har vel ikke akkurat flommet over av lærere inn i skolen…

Professor John Hattie fra universitetet i Auckland har i én av verdens største utdanningsstudier med 80 millioner elever tilbakevist påstanden om viktigheten av flere lærere i skolen. Det er bedre å ha en dyktig og god lærer med 30 elever, framfor to dårlige lærere med 15 elever hver.

Dette er direkte feilsitat. Det John Hattie sier i undersøkelsen sin er at det har ingen effekt med færre elever dersom læreren fortsetter å undervise på samme måte som tidligere. Det beste ville være å gi lærerne mer opplæring, noen som heller ikke skjer.

Boka kommer på norsk nå, så da er det bare for de litt mindre engelskkyndige å lese seg opp.

Det beste hadde selvsagt vært både gode og mange lærere. Men slik situasjonen er i dag, er det viktigere med gode lærere, framfor mange lærere. Derfor har Frp valgt å prioritere etter- og videreutdanning av lærere framfor flere lærere. Dette for at alle de dyktige lærerne vi har i norsk skole i dag, skal kunne utvikle seg ytterligere for å løfte den norske skolen fra middelmådig, til verdens beste skole.

Det skal altså ikke flere lærere inn i skolen, men de som er der skal bli dyktigere. De skal i tillegg løfte skolen fra middelmådig… Hvor kommer det uttrykket fra? Hvilke tester underbygger dette? Middelmådig er ikke middels engang.

Det er synd å se at Ap nøyer seg med å være bedre enn svenskene, men dette skal Ap gjerne få lov til.

Med dette slutter André Bråthen sitt leserbrev. Et par dager etter kom det et til, men jeg fant ikke så mye nytt i det. Mye tyder på at vi har å gjøre med en som ikke ser over svarene sine etter en prøve. Er det sannsynlig at det ikke har noe å si med klassestørrelse? Vil en lærer rekke innom like mange elever uansett om han har 15 eller 30 elever? Og hva sa Hattie var det viktigste? Det var nemlig ikke at man skulle ha noen få, men gode lærere i skolen. Nei, for gøyt oppe på lista tronet kontakten mellom lærer og elev. Kan du lære noe av en lærer du ikke kjenner? Kan du få hjelp av noen du ikke vet om du kan stole på? Hjelper det på læringen om du sitter tissetrengt med høyt blodsukker etter å ha drukket masse selvbestemt cola?

Sorry. Nå gidder jeg ikke skrive mer.