Sandefjord satte seg på kartet da to lærere nesten mistet jobben fordi de ikke ville fylle ut det pålagte halvårsvurderingsskjemaet. Det kinkige med skjemaet var at læreren skulle krysse av for hvilke mål eleven hadde oppnådd høy, lav eller middels resultater i, for å ta det enkelt.
Lærerne mistet ikke jobben likevel, for plutselig var det en hel drøss med lærere som droppet å krysse. Riksavisene snappet opp saken, og det kom på tv. Slikt er ikke god reklame for noen.
Vi kan spørre om hensikten med det hele. Læreren er pålagt å vurdere elevene. Det står ikke noe om at det skal være skriftlig, men Sandefjord kommune ønsker det slik. Dermed står «slaget» om kryss eller ikke kryss. MAn skulle jo tro at med oppslagene i medier, så var kryssene lagt på hylla. Sannheten er at de har vært med helt til målstreken.
Det ble utarbeidet flere forslag fra kryss, til skriftlig tilbakemelding med setningsformulering. I skrivende stund er kanskje avgjørelsen tatt, men jeg vet ikke sikkert hva det blir.
Hva er så fordel med kryss?
– Lett å se hva som er oppnådd.
– Lett å lage sammendrag av.
– Rask tilbakemelding
– Ingen tekstanalyse nødvendig
Ulempen med kryss:
– Kan forveksles med karakterer, som ikke er lov i barneskolen.
– Er en veldig bastant måte å vise resultater.
– Få nyanser. Faktisk bare tre stykker.
I avisa leste jeg at den ene siden bestod av skoleledere og foreldre, og den andre av lærere. Utdanningsforbundet er representert i arbeidsgruppa.
Hva er så fordel med teksttilbakemelding?
– Mer nyansert.
– Læreren kan formulere en tekst direkte til den aktuelle eleven
– Er ikke en karakter
Ulemper:
– Man må lese gjennom skjemaet for å finne ut hva som står.
– Ikke så lett å lage sammendrag på skolenivå.
– Det krever at lærere formulerer seg presist.
– Det er mer arbeidskrevende, så lenge det tar mer tid å skrive en tekst enn å sette et kryss.
En del vil nok si at lærerne har seg selv å takke, dersom det blir en vurdering utelukkende bestående av presise formuleringer. I begynnelsen blir det bare de tre fagene norsk, matematikk og engelsk, men det kan fort bli utvidet til flere. Så det må settes av en del tid til dette. Vi kan også regne med at det vil komme over i ungdomsskolen, til tross for at det allerede finnes karakterer der.
Det hele koker ned til tid.
En kan si at det tar lengre tid å skrive en tekst enn å sette et kryss, men vurderingen bak bør være den samme. På den måten er det langt større risiko med kryss, da det er lett å ta alle sammen på midten og komme unna med det. I tekst må man finne styrker og svakheter, og hvordan man skal gjøre ting bedre neste gang. Dette er en prosess som må gå kontinuerlig. Skal man vurdere hele klasser på en uke, så har døgnet kjapt for få timer.
Men er det lagt til rette for dette? En lærer (jeg) sa en gang «Give me the tools» så skal jeg gjøre det. Lærere trenger verktøy. Til nå har vi hatt løsbladsystem og ringpermer. Og da mener jeg i datamaskinen. Et evig virvar av worddokumenter som ligger i ulike mapper på ulike servere.
I kommunen vår har vi nå faktisk tre systemer parallelt. Vi har lærernes filserver i kommunen. Så har vi et sharepointområde, og så har vi onedrive som også kan brukes til filer. Innenfor disse har vi også ulike steder å legge ting. Sharepoint opererer med ulike biblioteker og lister. Serveren har mapper både for enkeltlærere og fellesmapper. Det er i det hele tatt mange steder et dokument kan gjemme seg. Og da har jeg ikke tatt med eventuelle usb-penner…
Lærerne har bundet og ubunden tid. Det vet alle som har fulgt med på streik i sommer. Nå har vi så mye møtetid at den bundne tiden på skolen omtrent er fylt opp. Skal noe av denne møtetiden brukes til halvårsvurdering? Eller skal det gjøres i den andre tiden som læreren helst burde brukt til forberedelse av undervisning? Det er tross alt nødvendig å putte noe kunnskap inn før man kan måle hva som kommer ut.
Hvem er dette for?
Er det elevene som tjener på denne halvårsvurderingen? Blir de bedre i fagene, eller er det læreren som må dokumentere arbeidet sitt ovenfor arbeidsgiver?
Personlig er jeg ikke så glad i vurderingsbøker. Vi hadde det da jeg gikk på barneskolen. To linjer om hvert fag. Den boka gikk på rundgang i familieselskaper, og det var sikkert ikke vondt ment at alle lo av at det stod «Terje er litt lat i gymmen». Sånn er vi jo i familien vår. Det var jo ikke nødvendig for meg å begynne med idrett.
Eleven får ikke sluttvurdering før på ungdomsskolen. Det skal ikke felels noen dom før det. Alt frem til niende klasse med mat og helse, og resten i tiende klasse, er underveisvurdering. Det er superviktig å ikke miste noen på veien. Derfor må vurderingen gi gode råd og være treneren for eleven, ikke en dommer. Vi må heie frem elevene. Og hvis de ikke får til alt, så må vi i det minste skaffe dem selvtillit nok til å kunne finne det ut senere i livet. For sånn gjør vi det her i familien.
Lærer så lenge jeg har elever.. 