Resultatlønn for politikere. Et forslag.

For å inspirere til bedre politiske avgjørelser, så innføres nå et forsøk med resultatbasert avlønning av politikere.

Lenge har vi sett oss lei på politikere som ikke kommer med egne forslag, men bare henger seg på andre sine. På denne måten vil vi spare store penger.

– Politikeren som kommer med forslaget som vedtas får lønn.

– Politikere som ikke kommer med ideer, vil miste godtgjørelsen.

– Alle forslag skal spores tilbake til kilden. Denne skal få betalt.

– Betalingen måles etter stemmer, jo flere stemmer jo mer betalt. Stemmer fra andre partier teller dobbelt.

På denne måten vil vi spare store penger på å ikke betale «rævdilterne», samtidig som vi inspirerer til gode forslag.

Vi tar for gitt at andre politikere støtter opp, selv om de ikke vil få betalt.

Reklame

Normalfordeling

Da jeg startet som lærer snakket noen om normalfordelingen. Den viste hvordan karakterene fordelte seg med et tyngdepunkt på midten. Jeg hørte også om lærere som justerte karakterskalaen, slik at normalfordelingen skulle stemme.
De brukte statistikken som en form, slik at resultatene skulle bli som forventet.
Etterhvert har man heldigvis sluttet med det fokuset om at dersom klassen avvek for mye fra normalfordelingen, så var noe galt.
Normalfordelingen er den kurven vi ender opp med når man legger sammen veldig mange resultater. Det er størst sannsynlighet for å ligge midt på treet, derfor er den høyest på midten.

Noen leser statistikk som et slags horoskop. Det er urovekkende, og understreker egentlig at matematikkundervisningen var svak på statistikk og sannsynlighet den gang skolelederne gikk på skolen.

Det samme kan sies om Hattie og flere andre statistikker.
Statistikk sier noe om hva som har vært, og det kan gi en pekepinn på hva som vil komme. Men det er ikke en måte å spå om fremtiden på, særlig ikke over et kort tidsrom.

Derfor må statistikk brukes med forsiktighet. Spesielt forsiktig dersom man ikke er i stand til å lese hele undersøkelsen, men bare går rett til sammendraget.

Hattie sier noe om kjempestore undersøkelser. Han har massevis av forbehold som aldri kommer frem. Vi snakker ikke om NAF-boka her. Det er ikke en «Fasit for skoleverket».

Mer å gjøre og mindre tid å gjøre det på…

Vi har hatt møte om neste års timeplan. På en måte misunner jeg ikke de som skal sette den opp, for der er det virkelig pest eller kolera noen ganger.

Skolen har fått valgfag, kanskje for å gjøre skoleuka mer praktisk? Da jeg hadde valgfag på ungdomsskolen kunne vi velge mellom et språk, tysk eller fransk, og så et valgfag. Hvis vi valgte språk så kunne vi fortsette på vgs med det, men det var ikke et krav å velge det. Selv hadde jeg tysk og musikk.

Dagens valgfag har flotte navn som feks.»Forskning i praksis» – her blir det forventet produksjon av eksplosiver, da ingen egentlig vet hva forskning innebærer av dokumentasjon. Når elever i tillegg mangler litt av nysgjerrigheten som trengs for å være forsker, og det egentlig ikke finnes så mange ressurser å bruke, så kan det lett bli et frustrerende fag, både for lærer og elev.

Det ble gjort forsøk med akselerert matematikk. Det måtte utgå, for reglene sa noe om at de ikke kunne være et valgfag. Eller var det bare at det ikke var blitt valgt? Uansett.

Timetallet er ikke utvidet, så valgfagene kommer i tillegg til det som før var der. Man kutter ikke i «kjernefagene», så da står delingstimer for fall.

Noen ganger er det praktisk, for ikke å si nødvendig å dele klassen i to. Har du noen gang forsøkt å ha musikk og samspill i en gruppe på 25, der de fleste ikke er tilstede av egen interesse for å lære et instrument? Det kan lett bli mye lyd når kriblende åttendeklassinger skal prøve seg frem med keyboards, trommer, bass og sang. For ikke å glemme gitar. Så må man springe litt rundt og hjelpe så godt man kan, og plutselig er timen over, og det er en uke til neste gang. Jeg har prøvd.

Det er ikke noe galt med klassene. Ungdommer vil egentlig lære å spille tøft på gitar. De vil gjerne prøve trommer. Noen rekker faktisk å lære å spille litt før det blir noen annen sin tur. Bassen går også ganske greit. Rekorden min er å «lære» en elev å spille bass på to minutter. Men det er omtrent det man har i den klassesituasjonen.

Så nå sloss jeg for deling. Jeg har vært på verdens ende og kommet tilbake. MEn hva skal deles?

For har du noen gang hatt forsøk i naturfag med hel klasse? Det kan også by på utfordringer. Det finnes skoler som har sett seg nødt til å kjøre hel klasse naturfag over hele linja. Da blir det litt opp til læreren hva man får til. Mange elever får lite arbeid på lab. Kokende vann og skvetne barn er ikke en god kombinasjon når gruppene blir store.

Men skal vi dele naturfag? Eller musikk? Eller hva med svømmeundervisning?

Alle tre er egentlig fag som skaper litt trivsel og variasjon i hverdagen.

Trenger vi alle fagene vi har i dag?

Hvorfor er ikke musikk et av valgfagene vi kan velge i?

Tenk en gruppe med motiverte elever, som har valgt å være der selv.

Vi må velge. Noe må bort. Vi får ikke alt.

Det er til tider frustrerende.

Ungene skal jo lære litt også, ikke bare få karakterer….