Da jeg startet som lærer snakket noen om normalfordelingen. Den viste hvordan karakterene fordelte seg med et tyngdepunkt på midten. Jeg hørte også om lærere som justerte karakterskalaen, slik at normalfordelingen skulle stemme.
De brukte statistikken som en form, slik at resultatene skulle bli som forventet.
Etterhvert har man heldigvis sluttet med det fokuset om at dersom klassen avvek for mye fra normalfordelingen, så var noe galt.
Normalfordelingen er den kurven vi ender opp med når man legger sammen veldig mange resultater. Det er størst sannsynlighet for å ligge midt på treet, derfor er den høyest på midten.

Noen leser statistikk som et slags horoskop. Det er urovekkende, og understreker egentlig at matematikkundervisningen var svak på statistikk og sannsynlighet den gang skolelederne gikk på skolen.

Det samme kan sies om Hattie og flere andre statistikker.
Statistikk sier noe om hva som har vært, og det kan gi en pekepinn på hva som vil komme. Men det er ikke en måte å spå om fremtiden på, særlig ikke over et kort tidsrom.

Derfor må statistikk brukes med forsiktighet. Spesielt forsiktig dersom man ikke er i stand til å lese hele undersøkelsen, men bare går rett til sammendraget.

Hattie sier noe om kjempestore undersøkelser. Han har massevis av forbehold som aldri kommer frem. Vi snakker ikke om NAF-boka her. Det er ikke en «Fasit for skoleverket».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s