Hei, politiker!

Jeg er en av lærerne.

Du bestemmer over meg. Du eier arbeidsplassen min. Du fatter vedtak som jeg følger ved å dytte på det jeg kan. Du bestemmer over arbeidstiden min ved å bestille rapporter som jeg må fylle ut, kreve dokumentasjon som jeg må skrive og gi oppgaver som jeg må løse.

Noen ganger bestemmer du på detaljnivå hvordan jeg skal utføre jobben min. Andre ganger bryr du deg ikke om hva jeg gjør.

Du liker spesielt noen av de områdene jeg jobber med: Du liker de tingene vi kan sammenfatte til et desimaltall. Du liker å sammenligne disse desimaltallene med andre tall, og dermed trekke konklusjoner.

Du har lært at statistikk sier noe om virkeligheten. Du vet at dersom man kommer over et desimaltall, så vil alt gå veldig bra. Det sier nemlig statistikken. Så får det helle være at du glemmer at statistikk ikke kan leses som en naturlov. Det kan faktisk hende at man ett år får et annet resultat på samme desimaltallet. Da blir du litt irritert og vil gjerne finne ut hvem som har gjort noe galt. Så da bestiller du noe som lederen min må fylle ut.

Det er litt rart med jobben min, for du har vært her. Du var her som elev en gang. Vi husker deg, for noen har hatt deg som elev. Den gangen var du ikke så glad i oss. Vi håper jo du er mer glad i oss nå, at du skjønner at verden har endret seg på ti, tjue, tretti år, akkurat som du selv.

Du stoler nok på at du gjør de riktige avgjørelsene. Vi som jobber her har fått beskjed at siden partiet ditt styrer jobben vår, så må vi jobbe deretter. Hvis vi har problemer med det, så kan vi jo finne oss en annen jobb. Politisk vedtatt er det samme som en hvilken som helst religiøs lov.

Hvis noen er uenige, så er de dine motstandere. Da er det viktig å holde på sitt. Hvis du gir etter, så signaliserer du svakhet. Du tenker ikke på at de som jobber for deg, faktisk har lang erfaring og utdannelse i faget. Kommer det protester, så er det fordi man er lat, eller man vil mele sin egen kake.

Kjære politiker. Jeg håper du gjør leksene dine. Jeg håper du leser igjennom papirene i sakene du stemmer for. Du må ikke la de andre bestemme. Jeg håper de politikerne som sitter og surfer på facebook under møtene, hører til unntakene, at ikke det er deg.

Hvis du tenker gjennom konsekvensene, og vet at det er din skyld når vi ikke har tid til å se enkeltmennesket. Da er det greit. Så kan jeg stemme på noen andre.

Du må gjerne ta en måned som lærervikar. Jeg er god på å lage vikaropplegg etter forholdene. Hva sier du om musikk samspill i en klasse på 30 elever? Kanskje et gitarkurs? Hel tiendeklasse i natufagforsøk? Vi har ikke timer nok til å dele, skjønner du. Noen har lest et sted at mindre klasser ikke har noe å si. Velkommen skal du være.

En kommentar om “Hei politiker – du bestemmer alt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s