8. trinn: Primtall og hva så?

Denne timen hadde vi to lærere i klassen, min kollega Linda, og meg selv. Linda hadde prøvd opplegget i tiendeklasse. Bakgrunnen var at elevene lærer om primtall. De får vite hvorfor de heter primtall, faktorisering og hvordan man finner dem, men svært lite om hva man bruker dem til.

Introduksjon:

Vi viste et klipp fra Siffer, episode 3, med Jo Røislien.  Vi viste litt av introen til programmet, siden elevene ikke kjente det fra før, og så spolte vi frem til 13m 38s.

Her introduseres primtall litt enkelt først, slik vi har gjort i timen allerede, så det er en fin repetisjon. Så kommer et intervju om kryptering i banken og så et praktisk eksempel på bruk av kryptering med utveksling av kryptert mobilnummer.

Opplegget ble slik:

Du skal fortelle naboen din, kryptert, når du har bursdag.

  1. Først tar du fødselsdato og måned (eks 2901 for 29. januar)
  2. Gang fødselstallet ditt med et fritt valgt primtall (feks 11)
  3. Gi naboen din det tallet du da får (31911)
  4. Naboen ganger så tallet ditt med enda et primtall som han har valgt (feks 7)
  5. Naboen gir deg da tallet sitt tilbake. (223377)
  6. Du deler dette tallet på ditt primtall (223377 : 11 = 20307)
  7. Gi dette tallet til naboen.
  8. Naboen deler så tallet på sitt eget primtall (20307 : 7 = 2901)
  9. Naboen har da dekryptert meldingen din, uten at noen i mellom kan vite det, uten å vite de hemmelige primtallene.

Elevene fikk bruke kalkulator. De som ikke fikk det til med en gang, fikk hjelp av lærerne. Svært mange elever fikk en a-ha-opplevelse denne timen.

Opplegget passer til hele ungdomstrinnet, pluss andre som ikke visste dette fra før.

Takk til Jo Røislien som er flink til å skrive på vegger med tusj.

Reklame

Politikere: Selv et mantra er ikke hele sannheten. Valg 2015.

Arild Theimann melder om at det ulmer i Sandefjordskolen.

Så spør Høyre om det er han som ønsker at det skal ulme.

Til slutt er det rektor Guren som sier at han ikke kjenner seg igjen.

Og hvem har egentlig rett?

Alle tar litt feil

AP går til valgkamp om flere lærere inn i skolen.

Høyre vil ha bedre lærere i skolen.

Guren gleder seg til å komme i gang med jobben. Han er forsåvidt ikke aktuell i valgkampen.

Klassestørrelse har noe å si.

Etter at John Hattie kom med sin Visual Learning har Høyrepolitikere lest med det ene øyet. De har lest at gruppestørrelsen ikke har noe å si, men glemt at setningen fortsetter med: så lenge ikke den pedagogiske praksisen endres med gruppestørrelsen. Så har de lest at læreren er viktig, men glemt at det er relasjonen til den enkelte eleven som er nøkkelen. Det har ført til større klasser, færre delinger av grupper og nedskjæringer.

Selv har jeg undervist 30 elever i praktisk musikk i et rom som i sin tid ble beregnet for 15. Andre skoler har ikke delte grupper i musikk, får vi høre. De glemmer at disse skolene har helt andre romløsninger. Vi ser bare på antall timer.

Så Høyre vil ha flere lærere som tar etterutdanning for å bedre pedagogisk praksis og slikt, men er ikke så opptatt av gruppestørrelse.

AP vil ha flere lærere inn i skolen. Det harselerer Høyre over, for de kan jo vise til fantastiske resultater i fagene norsk, matematikk og engelsk. Musikk nevnes ikke.

Her burde AP gjort en bedre jobb. De burde sagt noe slikt som at vi trenger nok lærere i skolen. Vi trenger nok timer til å dele naturfag laboratorietimene, slik at vi slipper å gjøre forsøk med 30 elever. Praksisen på andre skoler er at laboratoriene står tomme. Læreplanen sier at vi skal jobbe praktisk, men det er ikke noen nasjonale prøver på det.

Det ulmer i skolen når lærere føler de ikke får gjort en god nok jobb. At vi gjør det bedre på landsomfattende kartlegginger i norsk, matematikk og engelsk ødelegger for de andre fagene.

Det er grenser for hvor mange lærere vi trenger inne i et klasserom. Men de lærerne som jobber i skolen må være utdannet for jobben. Ingen har hele sannheten, altså.