Vurdering vs undervisning

Jeg kommer til kort. Jeg klarer ikke å gi elevene mine de tilbakemeldingene de burde hatt. Jeg får ikke til å snakke med hver enkelt om hvordan de ligger an i forhold til de en hver tid gjeldende mål.

Sannsynlig tenker jeg for mye på hva jeg skal putte inn i timene. Jeg bruker for mye av hjernekapasiteten på å tenke ut måter å presentere stoffet på, slik at elevene mine skal forstå. Men så svikter jeg igjen ved å ikke få sjekket hva de fikk med seg etter timen.

Mange av kollegene mine har flotte måter å gjøre det på. De har exit-tickets der elevene svarer på et spørsmål… Jeg vet ikke noe som de elevene har lært mer. Jeg vet bare at jeg svikter.

Da jeg gikk på lærerskolen så lærte vi massevis om fag. De ti årene jeg jobbet i barneskolen hadde vi ikke karakterer. Jeg ga elevene tilbake prøver med resultater som 9 av ti riktige svar osv. Det sa noe om hvor mye de hadde klart av prøven. Noen ganger våget man seg frempå med et Flott, Fint, eller Bra også. Faren her var at disse var graderte for elevene. Så den gangen jeg byttet litt på, så fikk jeg så hatten passet. Bra var bedre enn Fint. Flott var best. De hadde karakterer på barneskolen den gangen, om enn ikke offisielt.

På ungdomstrinnet måtte jeg starte fra bunnen av med å sette karakterer. Det er ikke så lett å plutselig tenke på at man må ha nok prøver for å sette riktige karakterer. Så fikk vi beskjed om at en karakter ikke er et gjennomsnitt av prøvene gjennom året, men vise hvor eleven står når karakteren settes… Det er ikke så lett i naturfag med biologi, kjemi, fysikk og ulike tema gjennom året…

Nå skal alle elever ha skriftlig halvårsvurdering i tillegg til karakterer. Jeg tror nok sikkert jeg skal greie det, men det vil ta tid. Vi har ikke mer tilrettelagt datautstyr enn Word… Jeg ønsket med et databaseopplegg som skriver ut automatisk…

Mulig det er jeg som ikke gjør jobben min. Ser ikke helt bort i fra det…

 

 

Reklame

Når barn blir produkter – men selvsagt…

Sandefjordskolen er tilbake som tema.

via Når barn blir produkter.

Av Marius Andersen 1. sept 2015

Fulgt opp 2. september:
via Selvsagt styrer skolen mot mål og resultater. Det har den alltid gjort.
Av Bjørn Ole Gleditch og Bjørn Hoelseth

—

Jeg har noen tanker rundt dette.

Hvilke resultater strever vi etter? Hvem vet best hva som er best om 20 år?

Marius liker ikke målstyring. Det er ikke det samme som at man skal drive skole uten mål og mening. Skolen og undervisningen må ha et mål. Faktisk har all undervisning et mål. Greia her er at man ikke skal lære noe fordi de kommer på en prøve til fredag. Man skal lære det fordi det kan være nyttig i fremtiden.

Hvis du har oppfylt alle kriteriene og fårr godkjent et mål, så står det der. Hvis noe skal sjekkes i dybden, så må man resjekke etter en stund. Det som sitter fortsatt, det har vi lært. Nipugging til gloseprøven hjelper frem til fredag, dersom man ikke får brukt glosene jevnlig utover. Men det er viktig med gloser. Bakpå lekseplanen står det som mål for uka: «Jeg kan denne ukas gloser» Mestrer, eller er på vei…

Ordføreren skal være en ordfører for alle, uansett politisk parti. Derfor er det trist lesing når det skrives:

Han har i det hele tatt ment nokså mye de siste par årene. Men virkelighetsoppfatningen kan lett bli påvirket av politisk og ideologisk ståsted.

Maktspråk, for ordføreren har også ment ganske mye de siste årene, og han er vel også farget av sitt eget ståsted? Noe annet ville vært rart. Problemet er vel heller det at Marius er farget av venstresiden, noe som i seg selv er nok til å få maten i halsen for noen. Sandefjord har vært en blå by så lenge vi kan huske, for slik er det bare. SV var radikale. AP er truende. Våpenet blir latterliggjøring.

Marius peker på at kommunen selv har valgt systemet, at det ikke er noe som er lovpålagt. I skolen blir uttrykket «politisk vedtatt» siste ord i diskusjonen. Hvem er disse politikerne som vet alt så godt?

Fortsatt feilsiteres Hattie. Rekk opp handa alle som har lest hele setningen om klassestørrelse, fra originaldokumentet? Jeg har. Det står ikke at klassestørrelse ikke har noe å si. Det er feilsitering. Stryk.

Før kunne læreren stenge døra til klasserommet og stort sett undervise på den måten han eller hun fant det naturlig for seg selv.

Jeg har vært lærer i 16 år. Jeg har aldri opplevd at man kan undervise på denne måten. Ordføreren viser her kanskje til sin egen skolegang, da læreren gikk hjem klokken 14 og tok resten hjemme. Den tiden er slutt for lenge siden. Vi har alltid drevet samarbeide, enten på trinnet, faget, eller i andre grupper. Vi leser oss opp og er kreative. Hvis vi finner noe som høres bra ut, så tester vi det ut i klassen, justerer, leverer videre og tester mer.

Norsklærere bytter stiler seg imellom for å få mer rettferdig karaktersetting. Tentamen kan bli rettet i grupper for å være mer rettferdig. Jeg vil påstå at våre møter kan være langt mer effektive enn en del politiske møter der det holder om én har lest dokumentene og de andre stemmer med.

Diskusjonen er enda ikke død. I morgen kommer det kanskje et svar fra noen. Så må man se hvem man holder med. De fleste tier stille.