Den nye Avtalen… SFS2213

Lærernes arbeidsår er på 1687,5 timer.

Den nye avtalen foreslår å binde 7,5 timer om dagen til arbeidsplassen. 

Elevene er der i 38 uker, så er det 6 dager planleggingsdager og mulighet for fire til.

7,5 timer om dagen i en uke er 37,5 timer i uka. Vanlig tid, altså.

37,5 timer i 29 uker og en dag er 1500 timer i året inne på skolens område.

Rest er da på 187,5 timer til eget kveldsarbeid i året.

Utvides det ytterligere med 4 dager til planlegging, 30 timer, så står vi igjen med 157,5 timer.

Fordelt utover arbeidsåret, så er det litt mer enn fire timer i uka. (4,145 timer)

Så for å fylle arbeidsåret, så må læreren jobbe fire timer ekstra i uka, slik at man fortjener avspaseringen.

 

Arbeidet på skolen skal være undervisning, samarbeide, møter, for og etterarbeid og faglig oppdatering. For å få en slik avtale godkjent, så må arbeidsplassene være brukbare. Siden lærere tradisjonelt har hatt hjemmekontor, så er reglene i arbeidsmiljøloven omgått. Normen til arbeidsplasser er 6 kvm. Over halvparten av skolene mener de ikke oppfyller denne normen. Det har blant annet med romløsning å gjøre. Det er fullstendig umulig å rette prøver mens fire stykker sitter rundt deg. Hvis jeg da ikke har musikk på øra. Nå er jeg heldig som er realfagslærer.

Norsklærere har det mye verre sånn sett. Et eksempel er at en skriveoppgave i norsk tar 20 minutter å rette. Det betyr at en lærer med 30 elever bruker 10 timer på å rette en oppgave. Nå har ikke en klasse bare en oppgave i året. Vi har i tillegg nynorsk. Dessuten er det ikke uvanlig å ha to klasser i norsk. Rettingen med to oppgaver før jul, og to oppgaver etter jul, bokmål og nynorsk blir fort noen timer. 10 timer per klasse per oppgave. 2 ganger nynorsk og bokmål, altså 4 oppgaver før og 4 etter jul. 8 oppgaver blir 80 timer, altså litt over to arbeidsuker med retting, for hver klasse. 160 timer for to klasser. Det er mer enn de 157,5 timene vi stod igjen med der oppe. 

Her snakker vi kun retting, som kommer i tillegg til undervisning og forberedelser. Men selv ikke norsklærere har bare en klasse. En lærer i 100 % stilling har flere fag. 

Jeg tror ikke så mange tenker på arbeidsbyrden som ligger bak retting. Hvordan skal en norsklærer «overleve» ny avtale? Eneste måten er kanskje å kutte ned på antall oppgaver. Da blir det mindre vurderingsgrunnlag. 

Jeg ville egentlig bare sette opp tallene, litt for min egen skyld. Så får vi se hva fremtiden bringer.

Debatten om lærerens arbeidstid.

Noen lurer på hva vi driver med i skolen,

Kommentaren her: Mens vi venter på streik i Adresseavisa danner grunnlaget for det jeg skriver her.

De første ukene på høsten brukes blant annet på å skape et godt miljø i klassen. Det er særlig viktig første året på ungdomsskolen. Ellers er det egentlig ganske raskt igang med vanlig undervisning. Den første tiden er hard, for elevene er fortsatt jet-lagget etter sommerferiens lange kvelder og sene morgener. 

Nå på slutten av året, etter tentamen, er det tid for å ta ting som må øves før neste år. Vi kan feks ta litt mer IKT-undervisning. Det viser seg at elevene ikke er så interessert dersom det ikke har direkte sammenheng med forestående prøver. Derfor kan det være greit å ta litt Excel, eller andre ting, f.eks. programmering, som kan belyse litt om hvordan vi bruker matematikk på andre måter.

Videregående skole er under fylket, så de har ikke samme arbeidstidsordning som grunnskolen. Det er litt rart at bøkene skal leveres inn så tidlig, men det er utrolig hvor lang tid det kan ta å få bøkene inn. VGS har vel en bærbar maskin hver til elevene, så de står ikke fullstendig uten læremidler. 

Jeg er også oppgitt over elever som gir opp, som kommer for seint, eller ikke gjør sitt beste. I en klasse på 30 der alle skal få tilpasset undervisning av en lærer, så er det ikke alltid lett å finne den rette stilen. Når elevene hele tiden hører at det er læreren sin oppgave å gjøre det interessant, så blir det ikke bedre. Som lærer trenger jeg faktisk litt tid og rom til å lage nye spenstige opplegg. En ny arbeidstidsavtale med feks en uke fri i måneden til slike ting kunne vært noe. 

Elever gir opp for lett, og mange foreldre slutter å følge opp skolen i ungdomstrinnet. Noen vet at de uansett kan leve på trygd. Innvandrere ser fortsatt nytten av å jobbe. Det gir resultater. Som lærer kan jeg jobbe så mye jeg vil uten høyere lønn. 

Skulle ønske jeg jobbet i TV. Skavlan har bare en time på skjermen i uka, en stab til å forberede, og eget kontor. La ham kjøre fem show om dagen, i en uke, med ulike tema, for fullt publikum og forberede alt selv. 

Tanker om hva diskusjonen egentlig dreier seg om.

Debatten om skolen i Sandefjord bølger. Det er likevel noen nyanser som ikke kommer frem. Her har også Sandefjords Blad litt skylden, da de skriver en del uten å sjekke bakgrunn…

Debatten går på kryssene. Jeg fikk Evaluering i posten i går. Det første jeg gjorde var å skumme over der hun var over eller under middels. Det stemte bra med datteren sin oppfatning om at hun var god i engelsk, men ikke så god i matte. Hun var ikke under på noe sted, men den skriftlige tilbakemeldingen bekreftet vel det vi trodde.
Kona kikket på den skriftlige tilbakemeldingen. Jeg var sliten i hodet, så jeg gjorde ikke det. Tror ikke jeg er alene om det.

Debatten går derfor på disse kryssene. Likevel blander SB.no inn at Ormestad har fått bedre resultat ved å bruke planer. «Ingen» har vært uenige i at vi skal ha planer. Det er ikke der debatten er.

Så trekker de frem at Anne Gro Olafsen mener kommunen har gjort en bra jobb med å forbedre situasjonen i Sandefjordskolen. Det har heller ikke noe med kryssene å gjøre. Det er vel «ingen» som er uenige i at vi kan bli bedre? Det er veien dit vi er uenige i.

Dessverre kjører politikerne en linje på «ordrenekt», som om dette er en krig og vi snakker om desertører. Noen vil kanskje statuere et eksempel ved å sparke noen for åpen scene. Noen mener kanskje de har tapt ansikt.

Ordføreren snakker om en rapport til skoleeier. Det er vel ingen som har nektet skoleeier et sammendrag av situasjonen? De må gjerne få prosenter og kryss, men debatten går jo på om hjemmene skal ha det.

Jeg vet at kommunen har mottatt evalueringer tidligere. Politikerne har valgt å ikke ta hensyn til det. Sånn er det med politikere. Men det burde være en skolefaglig rådgiver for politikerne også? Finnes det?

På et kurs jeg var en gang fikk vi høre om «lyspæreeffekten» eller hva det het. En fabrikk ville sjekke om effektiviteten gikk opp hvis de ansatte fikk mer lys. De satte inn forskere som intervjuet arbeiderne og observerte. Og ganske riktig, effektiviteten gikk opp. Så tenkte de å sjekke om det motsatte var tilfelle, og senket lyset. Effektiviteten gikk ikke ned, men fortsatte å stige. Historien vil ha det til at man nærmest slo av lyset . Hvorfor skjedde dette? Det viste seg at arbeiderne ble mer effektive av positiv oppmerksomhet. Plutselig var det en forsker der som brydde seg om hvordan hun jobbet. Så med fokuset på arbeidet, ble arbeiderne inspirert til å jobbe mer, uansett hvor mye eller hvor lite lys de hadde.

Resultatene i skolen kommer ikke av kryss eller ikke kryss. Resultatene kommer av at vi har fokus på å gjøre ting bedre. Noen steder har ledelsen involvert seg i undervisningen og underviser selv opp til 50 %. Det er med på å bedre kommunikasjonen mellom leddene. Lærerne føler at de er på lag. Inspirerer til å jobbe smartere? Lederne kjenner på kroppen hva som fungerer i virkelig undervisning.

Denne våren vil være avgjørende for min fremtid i skolen. KS og regjeringen oser ikke over av tillit til lærerne. Det har ikke noe å gjøre med kryss det heller. Det skjer for mye negativt. Nå må vi finne på noe gøy snart.

(Publisert i gruppe på facebook 30.01.14.)

Hvorfor må det smelle sånn?

I dag fikk to klasser oppleve klassikeren «Natrium i vann». I den første klassen måtte jeg prøve tre ganger før det smalt. Det er alltid så moro å se de litt blaserte ungene bli vettskremt i øyeblikket det smeller, for så å stråle rett etterpå. 

I vår fredelige verden er det ikke så ofte vi opplever såpass brutale smell. Dette husker de, og er ofte på ønskelista for repriser senere i skolegangen.

Hva er så spesielt med Natrium?

Det har ett eneste elektron i ytterste skallet. Det er faktisk villig til å gi fra seg det elektronet for å få følelsen av et fullt ytre skall. Det er nesten som å ljuge seg inn på et sted ved å late som om man er yngre. Det er så ivrig at de er villig til å reagere med vann, det snilleste og mest nøytrale vi har…

Kanskje husker de det senere, at de stoffene i første kolonne er veldig reaktive. Kanskje husker de smellet. Kanskje forteller de det hjemme, at Terje sprengte noe i dag, og at det ble veldig mye vannsøl. Moro var det uansett.

På kurs for å få «NyGiv»

Jeg er sammen med en kollega på kurs i Oslo. Vi har hatt første dagen i skoleringen til å bli NyGiv-lærere.

Hensikten med dette er å ta fatt i de elevene som ved litt motivasjon kan gå opp en karakter eller to på slutten av tiende klasse.

Mye tid har i dag blitt brukt på å snakke om oppfattelser og feiltolkninger innenfor regning. Kollegaen min er på lesing og skriving.

Et par tanker har jeg gjort meg:

  • vanskelige ord i matematikken gjør at svake elever ikke får med seg innholdet i tekststykker. Det sier ikke så mye om regneferdigheter som det gjør om leseferdigheter.
  • noen uttrykk betyr noe annet i matematikk enn i det daglige livet: normal, potens, utvide, forkorte…

Jeg ser det at vi gjør en del ting i gal rekkefølge. Og når det blir sagt, så slår det meg at jeg selv har tenkt tanken før. Hvis vi er ute etter at elevene skal bli flinkere av tilbakemeldingene, så må de komme i læringsprosessen, ikke i etterkant når vi har blitt ferdige med kapittelet.

Læreren må være trener, ikke dommer. Det må være lov å prøve seg på nye ting uten å risikere å miste karakteren. Sluttvurderingen skjer ved avsluttende eksamen. For meg betyr det at flere fag bør ha årsprøver. På den måten kan vi konsentrere oss om prosessen opp mot eksamen.

Samtidig er det ikke alt som er mulig å gjennomføre… Hvis det ikke legges til rette for det…

Vi har fått noen helt konkrete spill i regning. Vi har også fått utdelt boka «Alle teller» som dukker opp med jevne mellomrom.

I morgen er det litt mer konkret om geometri, statistikk og en ting til…  Pluss mye mer. Og vi skulle ta med oss terninger. Og en kortstokk.

Snakkes!

Må man ha gode karakterer for å bli lærer?

Det var mye snakk om karakterer og poeng til videregående da en elev stilte meg det spørsmålet. Slike spørsmål kan være en felle, litt avhengig av hvem som spør. Jeg snudde på spørsmålet og svarte: «Tror du man er en god lærer bare ved å ha gode karakterer?»

Eleven så på meg. Tenkte litt. «Nei, det hjelper vel ikke å ha gode karakterer hvis du ikke klarer å lære bort noe,» svarte hun.

I læreryrket må man ha ulike kvaliteter. Man kan være veldig ordentlig og jobbe på rutine. Man kan være kjempegod faglig og regne med at det er nok til at elevene følger med. Eller så kan man være klovn og håpe at elevene ikke legger merke til at de ikke lærer noe.

Ingen av disse gjør det særlig bra for seg selv. Jeg har opplevd lærere som har så mye kunnskap at de ikke makter å formidle den. Når man er høyt oppe, så blir ofte det grunnleggende veldig langt unna. Noen slike lærere finner dessverre veien til lærerskolene. Det er kanskje greit å ha dem der som skrekkens eksempel for at kommende lærere skal oppleve hvordan det er å sitte i en klasse og ikke forstå noenting?

Læreren som flyter på rutinen er den som i ugangspunktet er en flink lærer, men har lagt litt mindre vekt på å fornye seg. Denne læreren er i sitt ess i sine glansnummer. Denne læreren gjør det ofte bra og er en ressurs inn mot yngre lærere som ikke har noe rutine.

Tøyselæreren er den som egentlig ikke skulle vært lærer, men kastet inn en søknad på lærerskolen for moro skyld. Han (for det er aldri en hun) forblir ikke særlig lenge i yrket.

Alle lærere har nok litt av ulike kvaliteter i seg. Lærere på en skole er, og bør være, ulike mennesketyper. På den måten blir skolen mer fleksibel. Man kan ta hensyn til de ulike mennesketypene og utnytte dem på best mulig måte, slik at også læreren føler mestring.

Man kan ikke være faglig udugelig. Man bør være i stand til å kommunisere. Det er nødvendig å holde seg oppdatert. Trivselen krever en viss sans for humor. Som lærer må man være menneske. Menneske på godt og (litt) vondt.

Lærerskolen

På en måte fikk jeg mulighet til å fordype meg mer i fag fra videregående. Jeg hadde hatt «informatikk» på gymnaset. I 1992 var windows enda på prøvestadiet. Vi begynte på TIKI100 og fikk PC på slutten. Likevel hadde jeg et forsprang på en del andre studenter i bruk av data. Det kom godt med. Jeg hadde ofte oppgaven «layoutansvarlig» når vi skrev oppgaver. Fine ble de også.

Hva lærer man egentlig på lærerskolen? Da jeg gikk der, så var det mange oppgaver som skulle leveres inn. Vi jobbet ofte på biblioteket, i grupper på fire, for å bli ferdig med hver vår del som vi så sydde sammen til en hel oppgave. Læreren var stort sett fornøyd, men jeg er usikker på hvor relevant dette var i forhold til jobben vi skulle utføre.

Etterhver valgte jeg meg fag som interesserte meg mer. Jeg tok litt påbygning i matematikk og naturfag. En årsenhet i musikk fordelt over tre år ble det store vannhullet, og siste året med IKT for lærere og musikk ble toppen av kransekaka.

Så da jeg stod der med vitnemålet, så hadde jeg en gitar på ryggen, ønske om et eget digitalt kamera og ambisjoner om å være lærer…

Begynnelsen

Først var ikke jobb som lærer i mine tanker. Faktisk lo jeg litt av to kamerater som begynte på lærerskolen året etter militæret. Selv visste jeg ikke hva jeg skulle bli. Hvordan blir man forresten noe? Kan man bli noe man ikke er? Spørsmålet var selvfølgelig hva jeg ønsket å jobbe med. Så fikk jeg heller ta med personligheten min og gjøre det beste ut av det.

Årett etter videregående tok jeg et år på medialinje på en folkehgøskule. Samtidig hadde jeg nærradio som hobby. Ønsket om en fremtid i NRK (TV2 var ikke oppfunnet enda) eller jobb som journalist var høyt på ønskelisten. Men ikke så høyt at jeg tok meg jobben med å komme inn på noe utdanning.

Så etter militæret, stod jeg der uten noe å gjøre. Da dukket det opp et tilbud om å jobbe som assistent på en barneskole. Det kom via en bekjent som jobbet på skolen. Dette opplegget ble på en måte en start. Jeg husker en av de første gangene jeg satte meg ned ved siden av en elev og hjalp til med et regnestykke. Da tenkte jeg bare at «dette her kan jeg godt jobbe med i fremtiden».

Så etter et år som assistent, med oppfølging av skoleledelsen og flittig brukt loggbok, så søkte jeg lærerskolen, og kom inn.

Det ble fire flotte år, som de sier. Men da jeg var ferdig der, så var jeg langt fra utlært…

Lærer så lenge jeg har elever…

Velkommen skal du være. Jeg vil lage en blogg om å være lærer. Mest av alt for at jeg selv skal minne meg på hvorfor jeg er det, men kanskje også for å få frem noen synspunkter også andre kan ha nytte av.

Selv om jeg er ansatt på en skole i en kommune og i tillegg tillitsvalgt, så blogger jeg her om privatperson. Jeg kommer ikke til å diskutere ting som går på elever eller navngitte personer, men grupper av personer som for eksempel politikere, skoleledere generelt, andre lærere og muligens foreldre kan bli omtalt, men ikke nevnt direkte.

Først og fremst er dette mine tanker, samlet gjennom i overkant av 13 år som lærer.

Så får vi se hvor det bærer hen.